Minneord om Balder (Festivals Forrest Gump)

For noen  uker siden begynte Balder plutselig å halte på på en bakfot etter en skitur. Etter noen dager ble veterinær oppsøkt og vi kom hjem derfra med kortisontabeletter. En uke gikk uten at  Balder ble noe bedre, heller tvert om han haltet stadig mere.

Og vi begynte mentalt å forberede oss på det verste.

Siden i sommer hadde han haltet på forbeina og fått smertestillende som hjalp godt for dette. Nå var han ikke smertelindret lenger og det var vondt å se.
En uke gikk, hvor vi håpet på at et mirakel skulle skje, men desvere det kom aldri.

6. februar tok vi mot til oss og oppsøkte veterinæren igjen for å gjøre slutt på Balder sitt snart åtte år lange liv. For vår egen del ble nye bilder tatt av rygg, hofter og knær, som viste forkalkning i ryggen og en stor kalkklump i høyre kne. 

Alle som har hatt en kjær hund vet alt om sorgen i dagene etterpå.

Det er også typisk for alle hundemennesker det å se lys i den mørke tunnellen,  (les; mulighet til å få en ny hund).
Far var snar på nettet for å orientere alle sine hundevenner om Balder's bortgang, og fikk respons fra mange hold. Kennel Solstrimman tilbød oss å få kjøpe en tolv ukers gammel valp som de i grunnen hadde tenkt å ha selv, og da ble ikke veien til Kalix lang.
Vi heiv oss på hjul og kjørte lykkelig avsted for å hente hjem vårt nye familemedlem,   Solstrimmans Ghozt of Jupiter, som vi har kalt Birk.

Balder vil alltid leve i våre hjerter sammen med våre forgagne hunder.  Og nå vil Birk gi oss nye opplevelser og mange gode hundeår fremover.

Knut Olsen
http://home.online.no/~knuto2
knuto2@online.no
77067329 - 97562466